sjenere
verb
MODERAT BOKMÅLsjenerte, sjenert, sjenering 
preteritum
sjenerte
perfektum partisipp
sjenert
verbalsubstantiv
sjenering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃəne:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
plage, være til ubehag, besvær, uleilighet, forstyrrelse
e.l.
EKSEMPLER
-
gikten sjenerte ham mer og mer
-
en sjenerende lukt, støy
-
sjenerer det deg om jeg tar en sigarett?
-
fjerne sjenerende hårvekst
SITATER
-
det er et av disse overilede bekendtskaber, som man så mangen gang senere hen i livet generes af
-
det generte øjensynligt gejstligheden umaadeligt, at han virkelig havde fælles minder med en mand som kaptejnen
-
tørken begynder at bli generende for åkrene(Morgenbladet 1930/228/7/4)
-
solen var sjenerende het
-
vi kan finne oss en fin plass mellom noen hauger, slik at det ikke sjenerer oss om det blåser litt
-
Kvanmo var først og fremst sjenert av at hun i en del tilfelle ble usynliggjort
2
refleksivt
sjenere seg
av hensyn til god tone, av finfølelse, beskjedenhet e.l.
vike tilbake (for å gjøre, foreta seg noe)
EKSEMPEL
-
ikke sjenere seg for å komme med en løgn
SITATER
-
derfor generede han sig ogsaa for at tale om det
-
de som ikke sjenerte seg for å stifte gjeld på sine fedres gode navn og rykte og sette overstyr det de fikk mellom hendene
-
uten å sjenere seg for mor og far rullet han med øynene og mimet til meg at Gjertrud Markussen hadde en skrue løs
2.1
føle seg hemmet, trykket, forlegen (overfor noen)
| jf. sjenert
SITAT
-
herrerne generer sig da vel ikke for mig