sjenere
verb
MODERAT BOKMÅLsjenerte, sjenert, sjenering 
preteritum
sjenerte
perfektum partisipp
sjenert
verbalsubstantiv
sjenering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃəne:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
plage, være til ubehag, besvær, uleilighet, forstyrrelse
e.l.
EKSEMPLER
-
gikten sjenerte ham mer og mer
-
en sjenerende lukt, støy
-
sjenerer det deg om jeg tar en sigarett?
-
fjerne sjenerende hårvekst
SITATER
-
det er et av disse overilede bekendtskaber, som man så mangen gang senere hen i livet generes af
-
det generte øjensynligt gejstligheden umaadeligt, at han virkelig havde fælles minder med en mand som kaptejnen
-
tørken begynder at bli generende for åkrene(Morgenbladet 1930/228/7/4)
-
solen var sjenerende het
-
vi kan finne oss en fin plass mellom noen hauger, slik at det ikke sjenerer oss om det blåser litt
-
Kvanmo var først og fremst sjenert av at hun i en del tilfelle ble usynliggjort
2
refleksivt
sjenere seg
av hensyn til god tone, av finfølelse, beskjedenhet e.l.
vike tilbake (for å gjøre, foreta seg noe)
EKSEMPEL
-
ikke sjenere seg for å komme med en løgn
SITATER
-
derfor generede han sig ogsaa for at tale om det
-
de som ikke sjenerte seg for å stifte gjeld på sine fedres gode navn og rykte og sette overstyr det de fikk mellom hendene
-
uten å sjenere seg for mor og far rullet han med øynene og mimet til meg at Gjertrud Markussen hadde en skrue løs(Per Knutsen Frøken Markussens reise 25 2004)
2.1
føle seg hemmet, trykket, forlegen (overfor noen)
| jf. sjenert
SITAT
-
herrerne generer sig da vel ikke for mig