Det Norske Akademis Ordbok

konkurranse

konkurranse 
substantiv
BØYNINGen; konkurransen, konkurranser
UTTALE[kåŋkura´ŋsə], [koŋkura´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk concurrence, til concurrent, se konkurrent; jf. også tysk Konkurrenz
BETYDNING OG BRUK
1 
aktivitet eller situasjon hvor man legger ned innsats for å bli den beste eller den som oppnår noe (innenfor bestemte rammer eller regler)
; det å konkurrere, kappes om noe
EKSEMPEL
  • det var sterk konkurranse om stillingen
SITATER
  • jf.
     
    besættelsen af posten turde kanske bli’ gjort afhængig af en konkurrence
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 70 1890)
  • konkurransen er hard om klientene
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
UTTRYKK
være uten konkurranse
være overlegent best
  • på 500 meter var Kouprianoff som venta uten konkurranse
     (Dag Solstad Roman 1987 96 1987)
by på konkurranse
 | gi konkurranse
være en seriøs, farlig konkurrent, utfordrer til
  • film, pop og rock gir litteraturen konkurranse
     (Tore Rem Sin egen herre 258 2009)
fri konkurranse
se fri
2 
(idretts)arrangement hvor det konkurreres (om premie e.l.)
EKSEMPEL
  • være med, delta i en konkurranse
SITATER
  • det var en fryktelig vanskelig konkurranse der det gjaldt å regne ut avstanden mellom stjerner og planeter
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • bonden forteller meg om en konkurranse han vant, noe med å slepe dekk
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • konkurranser på lukkede diskoteker hvor det gis drikkepremier for å ta av seg klærne
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • overført
     
    hennes far vant konkurransen dem imellom om å være det mest følelseskalde menneske hun hadde truffet
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
UTTRYKK
starte/delta utenfor konkurranse
især idrett
 ikke være blant deltagerne som konkurrerer om premie