assuranse - Det Norske Akademis ordbok

assuranse

substantiv

BØYNINGen; assuransen, assuranser

UTTALE[asura´ŋsə]

ETYMOLOGI

fra fransk assurance, avledet av assurer; se assurere

BETYDNING OG BRUK

forsikring (av verdier)

EKSEMPEL

SITATER

[under brannen led] kjøbmændene den værste angst. Assurance var en meget sjelden ting

(Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 305)
al assurance er spil

(Jonas Lie Samlede Digterverker VII 339)
overført

forråder De mig, forråder jeg Dem. Det er den gjensidige assuranse

(Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 21)