Det Norske Akademis Ordbok

sjattering

sjattering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjatteringen, sjatteringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjatteringen
ubestemt form flertall
sjatteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃate:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sjattere, avledet med suffikset -ing; jf. tysk Schattierung
BETYDNING OG BRUK
1 
kunst, især i tegnekunst
 det å sjattere(s)
2 
overgang, skifte i en farges tone mellom (høyeste) lys og (dypeste) skygge
; mørkere, skygget parti
; halvtone
SITATER
  • de dybe skygger af næs og fjeldvægge i mørkere og mørkere sjatteringer
     (Gabriel Finne To Damer 20 1891)
  • deilige vifter … i de forskjelligste schatteringer
     (A-magasinet 20.01.1927/18)
     | fra artikkelen Fra modens verden
  • himmelen hadde skiftet farge og var ikke lenger blå, den var hvitaktig, med grå, triste sjatteringer
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • nydelige stofftyper i ulike sjatteringer: Brokade og bomull og lin
     (Tove Nilsen G for Georg 167 1997)
  • hagen hadde alle sjatteringer av gult og grønt
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • oftest er grunnfargen [i Opdahls billedkunst] beksvart, med sjatteringer i blått og grått
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
3 
fin forskjell
; nyanse
; avskygning
SITAT