Det Norske Akademis Ordbok

avskygning

avskygning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avskygningen, avskygninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avskygningen
ubestemt form flertall
avskygninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av foreldet verb avskygge, etter tysk abschatten, med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 skyggebilde
SITATER
  • en, hun blot var en afskygning af endnu, men en, hvis udtrykte billede hun godt kunde blit
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 97)
  • byen [ble] til slutt bare en svak avskygning av sitt egentlige jeg
     (Dagens Næringsliv 26.11.2011/110)
  • Platon så vår skitne verden som en blek avskygning av den reine, perfekte idéverdenen
     (Klassekampen 06.09.2011/26)
2 
litterært
 sjattering
; nyanse
SITATER
  • [Holbergs figurer] er alle tilhobe nationaliserede afskygninger af karakterer, der er ligesaa gamle som den komiske digtning
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 114)
  • farven blev efterhaanden purpurrød med underlige fluorescerende avskygninger
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 43)
  • [kanne]hankene bærer springende løver i alle mulige zoologiske og heraldiske avskygninger
     (A-magasinet 09.09.1930/13)
  • de er anarkister av ulike avskygninger
     (Tore Rem Født til frihet 567 2010)
3 
filosofi
 måte en gjenstand kun viser seg fra en bestemt synsvinkel på og dermed ikke kan observeres i sin fulle kompleksitet for persepsjonen
 | jf. fenomenologi, perspektiv og intensjonalitet
EKSEMPEL
  • man ser huset som en avskygning og aldri som fire vegger på én gang