Det Norske Akademis Ordbok

sjattere

sjattere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjatterte, sjattert, sjattering
preteritum
sjatterte
perfektum partisipp
sjattert
verbalsubstantiv
sjattering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃate:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk schattieren, avledet av Schatten 'skygge'; se også sjattering
BETYDNING OG BRUK
1 
frembringe eller (la) fremstå med (naturlig) skygge
SITATER
  • træerne skatteredes af et fiint lysegrønt skjær af de fremspirende blade
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 180)
  • en avdempet grønnfarge som sjatterer i askegrått
     (VG 27.08.1959/4)
  • farvene skal ikke sjattere, men brytes i skingrende dissonans
     (Aftenposten 23.06.1993/40)
  • fargespekteret [hos begonia] spenner over det meste fra hvit til dypeste rødt, – mange også i sjatterende mønstre
     (Moss Avis 24.02.2011/40)
2 
kunst, billedkunst, især i tegning
 frembringe skygge på, i (tegning e.l.) ved fin skravering e.l.
; (la) skyggelegge
SITATER
  • Håkon Blekens sjatterte marmorkunst
     (Adresseavisen 22.11.2000/9)
  • en hovedbestanddel i koloritten er … diverse nyanser i rødt. Disse fint sjatterte rødfargene uttrykker trolig en rekke emosjoner
     (Fanaposten 09.08.2011/48)