Det Norske Akademis Ordbok

omriss

omriss 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Umriss; jf. om og riss
BETYDNING OG BRUK
1 
ytre linjer som avgrenser noe
; kontur
SITATER
  • omrids af menneskehænder, indskaarne … i bordskiven
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 88 1858)
  • han saa omridsene af en, som kom ind
     (Amalie Skram Samlede Værker II 109)
  • en stor silhouet, en skikkelse, et præstelig omrids
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 41)
  • alt [er] tegnet med den vidunderligste omhu og skjønnhetssans, med bladenes omriss og nervenett eksakt
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 96 1949)
  • jeg kan se omrisset av noen øyer et stykke ute i havet
     (Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
  • i den lysende døråpningen ser han omrisset av Karin og Kaja
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
1.1 
overført
 store trekk
SITAT
  • vi begynte å få et omriss av hva som hadde skjedd
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
2 
i flertall
 karakteristiske, viktige trekk eller linjer (i fremstilling)
; hovedlinjer (uten detaljutførelse)
EKSEMPEL
  • norsk litteraturhistorie i omriss
SITATER
  • [jeg formet] det ud i digt, i syner, i billeder. Sådan i de store omrids
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 38 1886)
  • kun i omrids, gentlemen, kan jeg give det igjen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 520)
  • med få raske slag meisler digteren figurerne ut i sterke omrids
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger V)
     | fra Moltke Moes fortale
  • hendelsene står som svake omriss i erindringen
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)