signing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; signingen, signinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
signingen
ubestemt form flertall
signinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`ŋniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å signe(s)
SITATER
-
signingen [av Olav V] i juni 1958 ble en stor nasjonal begivenhet, og en religiøs høytid som grep de fleste
-
beslutningen om signing [av kong Olav] er fattet i samråd med regjeringen(Tore Rem Olav V. Ensom majestet 196 2022)
3
SITATER
-
[det var makt] i ond spådom og i signinger av alle slags
-
alle som på et eller annet vis drev med signing, maning og kjerringråd, i det hele tatt noe som lignet på eller kunne tolkes som trollskap, skulle umiddelbart arresteres(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)