sideform
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd side-
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
ordform eller bøyningsform (især i normert skriftspråk)
som finnes ved siden av en annen (mer alminnelig, mer utbredt, mer
ønsket) form med samme betydning
SITATER
-
i tiden omkring 1870 og utover [ble det] opstillet flere konkurrerende sideformer [i landsmålet, som ikke stod i annen utgave av Aasens grammatikk og ordbok](Indstilling fra Retskrivningskomiteen [1917] 2/2)
-
man [må] i overgangstiden [inntil man er nådd frem til et samnorsk språk] nøie sig med at opstille tillatte sideformer som kan formidle mellem det gamle og det nye(Indstilling fra Retskrivningskomiteen [1917] 6/2)
2
grammatikk
sideform i offisiell norsk
rettskrivning (fra 1917 til 2005 for bokmål og fra 1910 til 2012 for
nynorsk) som vanligvis ikke kan brukes der det kreves læreboknormal
; klammeform
| til forskjell fra hovedform, lærebokform
SITAT
-
sideformer er oftest satt i klammer, således alltid i [følgende ordliste; de] faller utenfor de egentlige lærebokformer(Ny rettskrivning 1938. Bokmål 3)| fra forordet