Det Norske Akademis Ordbok

oppvarter

oppvarter 
substantiv
BØYNINGen; oppvarteren, oppvartere
ETYMOLOGI
avledet av oppvarte med suffikset -er; jf. tysk Aufwärter
BETYDNING OG BRUK
kelner
SITATER
  • hej, opvarter! Blæk og pen!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 31 1874)
  • opvarteren hadde, skjælvende av rædsel, retireret til en krok
     (Rudolf Muus Nemesis 22 1919)
  • opvarteren … var iført munkekutte med hemperep om livet og tresandaler på benene
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 16 1935)
  • på små kneiper fartet oppvarterne før ut og inn
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)