Det Norske Akademis Ordbok

seraf

seraf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; serafen, serafer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
serafen
ubestemt form flertall
serafer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sera:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
tilbakedannelse av flertallsformer, fra latin seraphin, seraphim, fra gresk seraphim, serapheim, fra hebraisk, trolig avledet av et verb med grunnbetydning 'brenne'; jf. tysk Seraph, engelsk seraph
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 overjordisk englevesen med tre par vinger som (ifølge Det gamle testamentets fremstilling i Jes, 6) står omkring Guds trone og lovpriser ham
 | jf. kjerub
SITATER
  • serafer stod overfor ham [Herren]. Hver av dem hadde seks vinger
     (Jes 6,2)
  • seraph, der blid i stille æther slumrer over sit sammenslagne sølvervingepar
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 145)
     | jf. eter, sølvervingepar
  • utspilte vinger lik svarte serafer
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 88 1989)
  • serafene, som stod [Gud] nærmest, var helt oppfylte av [det] guddommeliges lys
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
1.1 
overført
 noe(n) som minner om en seraf
 | jf. engel
SITATER
  • ei seraphers stemme blot i prøvens time han fornam
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 140)
  • hun havde et barns aand, men en seraphs hjerte
     (Camilla Collett I de lange Nætter 44 1863)
  • [mennesket er] en styrtet seraf, en forulykket storhed
     (Nils Kjær Essays 93 1895)
  • en seraf i meg smiler
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
2 
kunsthistorie
 kunstnerisk fremstilt englehode (omgitt av tre par vinger)
SITAT
  • alle de blinde skulpturene, serafene, monstrene i klebersten, helgenene og de fire hodeløse profetene
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
3 
sjelden
 eterisk, forsakende person (særlig kvinne)