Det Norske Akademis Ordbok

kjerub

kjerub 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjeruben, kjeruber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjeruben
ubestemt form flertall
kjeruber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çeru:´b]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
 vokter utgått fra Gud
; voktende engel
SITATER
  • [Gud] drev mennesket ut [av Edens have], og øst for Edens hage satte han kjerubene
     (1 Mos 3,24)
  • i Det aller helligste laget [Salomo] to kjeruber av oliventre
     (1 Kong 6,23)
     | om billedlig fremstilling
  • du som troner over kjerubene, strål fram!
     (Sal 80,2)
  • brenn paradiset så keruben må flykte
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 64 1931)
  • overført, spøkefullt
     
    en ubarmhjertig kerub ved inngangen slipper inn bare de lykkelige tyve som har fått adgangskort
     (Morgenbladet 1931/388/1/5)
     | dørvakt