Det Norske Akademis Ordbok

sengeplasser

11 treff

  • sengeplass

    substantiv plass, seng for overnatting (særlig for gjester), seng for en enkelt person (særlig på hotell, sykehus e.l.) ...
  • sovesal

    substantiv sal innredet med soveplasser, sengeplasser (til mange) ...
  • gjestedøgn

    substantiv antall overnattingsdøgn på et hotell, i en by e.l. ...
  • traumatologisk

    adjektiv som gjelder (læren om) skader og deres innvirkning på organismen ...
  • fellessal

    substantiv sal, større rom som disponeres av flere (brukergrupper), til felles benyttelse, (syke)sal med flere sengeplasser til forskjell fra enerom ...
  • sengetun

    substantiv et forholdsvis lite antall sengeplasser i enerom plassert rundt en åpen arbeidsstasjon, som skal gi liten avstand og god kontakt mellom pasienter og personale ...
  • hvilerom

    substantiv rom til å hvile i under eller etter arbeidsøkt, hviletid jf. rom ...
  • a

    pronomen (personlig) henne, den hun, den hun ...
  • køye

    substantiv hengekøye om bord i båt, ofte av fastspent seilduk, enkeltseng i et arrangement med sengeplasser over hverandre, veggfast eller frittstående etasjeseng jf. overk&o...
  • seng

    substantiv sengetøy, f.eks. dyner, overbredsel, puter, hvilested, (natte)leie (særlig av primitiv art, med underlag direkte på bakken eller gulvet), jf. flatseng, liggem&osl...
  • dekning

    substantiv det å dekke(s), dekke seg, det å dekke (bord e.l.), beskyttelse (mot fare, plage e.l.), noe som skjermer, gir beskyttelse, det å holde noen skjult for statsmyndigh...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt