Det Norske Akademis Ordbok

a

Likt stavede oppslagsord
a 
pronomen (personlig)
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hana, akkusativ av hon 'hun'; se hun
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt, brukt enklitisk (trykklett, etterstilt) som avhengighetsform
1.1 
om person av hunkjønn
 henne
1.2 
om dyr eller om ting som i dialekter betegnes med hunkjønnsord
 den
; henne
2 
dialektalt, brukt enklitisk som subjekt når det står etter et bindeord (en konjunksjon eller en subjunksjon) eller når et annet setningsledd står fremst i setningen
2.1 
om person av hunkjønn
 hun
2.2 
om dyr eller ting som i dialekter betegnes med hunkjønnsord
 den
; hun
3 
dialektalt, brukt proklitisk (trykklett, foranstilt) ved kvinnenavn eller kvinnelig slektskapsbetegnelse
 hun
; henne
1 
dialektalt, brukt enklitisk (trykklett, etterstilt) som avhengighetsform
1.1 
om person av hunkjønn
 henne
SITATER
  • jeg [skrev] klaverstykker … en lille scherzo med nordisk motiv … «gjenta» og «Jørgen Matros», som gjør kur til ’a og «Ola Spelman» som hun foretrækker
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 245)
  • [klokkeren] skulle da koste paa a amen
     (Alexander Erbe Fra skjærgaarden 23 1875)
  • jeg kan da gjerne skjære lidt mad til a
     (Sigrid Undset Den lykkelige alder 4 1908)
  • han stakk henne med kniven, riktig kylt’n midt i magan på a
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 19 1931)
  • flere enn deg i hvert fall, di lørje, svarte jeg og så a midt i aua
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
1.2 
om dyr eller om ting som i dialekter betegnes med hunkjønnsord
 den
; henne
SITAT
  • naar kjærka ikke kan holde arbejderne i ave [age], aa faen skal vi saa me’a
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 136 1895)
2 
dialektalt, brukt enklitisk som subjekt når det står etter et bindeord (en konjunksjon eller en subjunksjon) eller når et annet setningsledd står fremst i setningen
2.1 
om person av hunkjønn
 hun
SITATER
  • jagu slår a ja. Og det så det kjens. Forleden dag ga hun meg en knallende ørefik
     (Helge Krog Skuespill I 43 1948)
  • hu kunne ikke henge på seg så mye som et enrada perlebånd, uten at a måtte skotte opp i skyene for å høre hva den aller høyeste mente
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2.2 
om dyr eller ting som i dialekter betegnes med hunkjønnsord
 den
; hun
SITATER
  • hos Hansens laa dem te klokka var ni, og 10 var a mange ganger ogsaa
     (Sfinx Vi og Voreses 45 1899)
  • hvor ligger a [duskeluen] henne?
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 476 1954)
3 
dialektalt, brukt proklitisk (trykklett, foranstilt) ved kvinnenavn eller kvinnelig slektskapsbetegnelse
 hun
; henne
SITATER
  • har du glemt a mamma
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 81 1918)
  • ta a Guldborg, du Mathilde
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 119 1918)
  • a Paula kom plystrende hjem
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 88)
  • a tante Karen, mor hennes Reidun, hadde ordne med sengeplasser i stua, Booken på en divan og a Rita på flatseng på golvet
     (oa.no (Oppland Arbeiderblad) 12.03.2015)