Det Norske Akademis Ordbok

sendemann

sendemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd mann
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært eller arkaiserende
 sendebud
; utsending
SITAT
2 
diplomatisk representant akkreditert et fremmed lands regjering
; ambassadør
; gesandt
SITATER
  • Japans sendemand i Amerika
     (Tidens Tegn 1922/303/2/4)
  • Magnus følte en kriblende lyst i sig til å gå rett bort og vafle sendemannen, vaffel høire, vaffel fra venstre
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 65 1934)
  • overført
     
    han var en ensom jazzens sendemann i Askim, omgitt av salmesang, Jularbo og Connie Francis
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • Norges sendemann smilte innlatende og garanterte at det ikke fantes «et mer lojalt folk og en sikrere trone end den norske»
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • da den tyske sendemannen gikk, hadde kongen fortalt utenriksministeren at han heller ville abdisere enn å godta Quisling som statsminister
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 48 2021)