Det Norske Akademis Ordbok

ambassadør

ambassadør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ambassadøren, ambassadører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ambassadøren
ubestemt form flertall
ambassadører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambasadø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ambassadeur, avledet av ambassade, se ambassade, med suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
diplomatisk sendemann, utsending av høyeste rang, vanligvis som leder av en ambassade i et land, for å ivareta sin stats, nasjons interesser i dette landet
 | jf. konsul
SITATER
  • det store bal hos den russiske ambassadeur [i Paris]
     (Alexander L. Kielland Novelletter 59 1879)
  • den kubanske ambassadøren i Addis Abeba
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 78 1979)
1.1 
overført, litterært
 budbringer
SITAT
  • vårens søteste ambassadør, linerlen
     (Aftenposten 1958/170/7/3)
overført
 person som representerer noe eller noen utad
EKSEMPLER
  • elevene viste seg som gode ambassadører for skolen
  • hun er en god ambassadør for bedriften
SITATER
  • han er en dårlig ambassadør for Vest-Agder
     (nrk.no 18.02.2008)
  • målet med initiativet «Turist i egen by» er at de som bor i byen skal bli gode ambassadører for hovedstaden og kunnskapsrike verter for gjester fra inn- og utland
     (aftenposten.no 21.04.2013)