Det Norske Akademis Ordbok

sendebud

sendebud 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av sende og bud
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 budskap
2 
mest om eldre forhold
 person sendt ut for å overbringe et budskap eller for å forhandle på noens vegne
; utsending
; budbringer
SITATER
  • kongens sendebud
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 91 1883)
  • sendebud fra fyrster i det fierne Indien
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 256 1873)
  • han [lot] de hollandske sendebud radbrekke og flette på hjul ved inngangen til leiren
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 30 1972)
  • gudenes sendebud Merkur løp på lette føtter gjennom mange land
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 39 1985)
  • den unge piken trodde at den fremmede var Guds sendebud
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 88 1990)
UTTRYKK
gå sendebud
være budbringer, forhandler
  • den usynlige Engel …, han som hadde gått sendebud mellom oss de første dagene i Katedralen
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
2.1 
poetisk, overført
 varsel
SITATER