Det Norske Akademis Ordbok

banalitet

banalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; banaliteten, banaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banaliteten
ubestemt form flertall
banaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[banalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av banal med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være banal
SITATER
  • mit liv var bare et uhrverk, hvis fjer var banalitet
     (Aftenposten 20.10.1914/3)
  • man må helt inn til banaliteten i politikken når man snakker om Brecht
     (Klassekampen 29.12.2011/19)
2 
noe som er trivielt og likegyldig
; banal ytring
; forslitt sannhet
SITATER
  • hjernen blir blød og forfalder til banaliteter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 30 1891)
  • i lengden virker disse joviale banalitetene dine trettende
     (Finn Havrevold De nådeløse 168 1975)
  • [samlivet] starter i en aura av rosa forventninger, som fort går over i hverdagens banaliteter
     (Adresseavisen 13.11.2013/del 2/2)