selvfølge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; selvfølgen, selvfølger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvfølgen
ubestemt form flertall
selvfølger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`lfølgə]
ETYMOLOGI
annet ledd følge
BETYDNING OG BRUK
noe som følger av seg selv, som ikke behøver nærmere forklaring
eller begrunnelse
; noe som er helt naturlig
EKSEMPLER
-
ta, regne noe som en selvfølge
-
det er en selvfølge at alle skal hjelpe til med å rydde
SITATER
-
du blir altså fremdeles her i huset; det er en selvfølge
-
hun aksepterte de kristelige moralbudene som en selvfølge