Det Norske Akademis Ordbok

selvforbrenning

selvforbrenning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til forbrenne, avledet med suffikset -ing; jf. selvforbrennende
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
 det at en organisme forbrenner uten påvirkning utenfra
overført
 det å forbrenne, forbruke seg selv i brennende iver, lidenskap e.l.
SITAT
  • en strøm av ild, der fik al verden til at snappe efter luft under selvforbrændingens fortærende luer
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 155)