Det Norske Akademis Ordbok

selvforbrennende

selvforbrennende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av forbrenne; jf. selvforbrenning
BETYDNING OG BRUK
1 
fagspråk
 som forbrennes uten påvirkning utenfra
2 
overført
 som ødelegger seg selv i brennende iver, lidenskap e.l.
 | jf. selvfortærende
SITATER
  • hans vilde, selvforbrennende fanatisme, hans forrykte ensynthet og selvmorderiske tross
     (Carl Nærup Ord for dagen 88 1929)
     | om Henrik Ibsens Brand
  • den store, selvforbrennende kjærligheten
     (Aftenposten 24.12.2002/11)