sei - Det Norske Akademis ordbok

sei

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; seien, seier

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

seien

ubestemt form flertall

seier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sæi]

ETYMOLOGI

av norrønt seiðr

BETYDNING OG BRUK

fisk i torskefamilien med sølvgrå buk og sider, mørk rygg og lys, nesten rett sidelinje

| vitenskapelig navn Pollachius virens

; jf. mort, pale, lunke, småsei, storsei

EKSEMPEL

SITATER

han [rodde] utpaa efter seien for at skaffe et fiskekok hjem til konen

(Hans E. Kinck Kirken brænder 40 1917)
nysløyd sei ligger på is

(Tove Nilsen G for Georg 130 1997)

sei tilberedt som mat

EKSEMPEL