Det Norske Akademis Ordbok

mort

mort 
substantiv
BØYNINGen; morten, morter
UTTALE[mort]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt Murtr, Murti (tilnavn), svensk mört, jf. også islandsk murtur, murti, murta 'liten ørret; fiskeyngel av ulike slag', færøysk murtur 'bitte liten sei'
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fisk i karpefamilien med store, sølvblanke skjell, røde øyne og delvis røde finner
 | vitenskapelig navn Rutilus rutilus
; jf. dassmort
SITATER
  • i øinene var han rød som en mort
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 327 1879)
  • den uønskede fiskearten mort må bekjempes
     (Ringerikes Blad 03.11.2016/10–11)
2 
dialektalt
 ung sei som er 10–20 cm lang
 | jf. pale
SITATER
  • stimer av mort og anden smaafisk
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 34)
  • vi grov etter makk og lå på kaikanten og fisket mort
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)