Det Norske Akademis Ordbok

lunke

Likt stavede oppslagsord
lunke 
verb
MODERAT BOKMÅLlunket, lunket, lunking
preteritum
lunket
perfektum partisipp
lunket
verbalsubstantiv
lunking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk lunka 'gå eller løpe i jevn, langsom fart'; beslektet med linke
BETYDNING OG BRUK
1 
gå langsomt og bedagelig uten å forhaste seg
; lunte
SITATER
  • [folk bare] gaar saadan og lunker og dvasker
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 115 1886)
  • bjørnen var kommet sagte lunkende efter råken
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 480 1897)
  • hestene lunket beitende nedover i bjerkelien
     (Sigrid Undset Kransen 20 1920)
2 
ridning, om hest
 bevege seg i dilt, småtrav, luntetrav
; lunte
3 
overført
 fare fint, gå forsiktig frem
SITAT