Det Norske Akademis Ordbok

sanndru

sanndru 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`ndru]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form sanddru, av gammeldansk sanddrug, sammensatt av sand 'sann' og drug en dialektal form av drygh 'rikelig', som er samme ord som drøy; se også sanndruelig og sanndruhet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sannferdig
; sannhetskjærlig
; ærlig
; oppriktig
EKSEMPLER
  • en sanndru person
  • en sanndru fremstilling
SITATER
  • la oss [troende] trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet
     (Hebr 10,22; 2011: oppriktig hjerte)
  • en mand maa vel være hovmodig og vredladen, endda kan han være sanddru, kysk og trofast
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 161–162 1915)
  • I trofaste sanddru kvinder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 211 1877)
  • [en] sanndru bekjennelse
     (Dagbladet 1928/305/7/5)
  • [han er] baade i form og tanke en sanndru interpret av den store mester
     (Nationen 1929/43/3/6)
     | sann, samvittighetsfull i tolkningen, gjengivelsen