Det Norske Akademis Ordbok

sanndruhet

sanndruhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av sanndru med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være sanndru
; oppriktighet
SITATER
  • graden av sanndruhet er neppe så stor i [Rousseaus] Les Confessions som i enkelte andre berømte bekjennelsesskrifter
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 222 1958)
  • ærlighet og sanndruhet
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)