Det Norske Akademis Ordbok

sammensvergelse

sammensvergelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sammensvergelsen, sammensvergelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sammensvergelsen
ubestemt form flertall
sammensvergelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sammensverge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
(hemmelig) sammenslutning for å skade noen (især for å styrte en mektig person)
; komplott
; konspirasjon
EKSEMPEL
  • danne en sammensvergelse mot noen
SITATER
  • [professor Løvdahl] havde stiftet en sammensværgelse inden direktionen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
  • SUF (m-l) … forsvarte Stalin mot bakvaskelser og sammensvergelser fra reaksjonære krefter
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • skipsreder Jon Brandt d.y. sitter i møter og føler at et komplott er under utvikling, en ond sammensvergelse der alt levende har gått sammen om å knuse ham
     (Ola Bauer Metoden 175 1985)
  • er han også med i sammensvergelsen? Har dere rottet dere sammen …?
     (Tormod Haugen Luftvandreren LBK 1999)