Det Norske Akademis Ordbok

sakfører

sakfører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sakføreren, sakførere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sakføreren
ubestemt form flertall
sakførere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sak; annet ledd avledet av føre med suffikset -er; jf. fører
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller om forhold før 1965
 advokat
 | jf. høyesterettssakfører, overrettssakfører
SITATER
  • sagføreren talte flydende og mundrapt
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/11 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • han vilde ha forsvarer, tale med sin sakfører
     (Max Mauser En hai følger båten 216 1939)
  • [Fridtjof Nansen] kom fra en «pen» og konservativ familie. Faren, Baldur Nansen (1818–85), hadde vært en respektert sakfører i hovedstaden
     (Bodil Stenseth En norsk elite 17 1993)