fører - Det Norske Akademis ordbok

fører

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; føreren, førere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

føreren

ubestemt form flertall

førere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fø:`rər]

ETYMOLOGI

avledet av føre (verb) med suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

person som fører (noen eller noe)

veiviser for turister (i museum, i fjellet e.l.)

leder

; anfører

person som fører et fremkomstmiddel

i sammensetninger

5.1

betegner person som fører, bringer med seg noe bestemt

5.2

betegner person som fører regnskap e.l.

nå sjelden

bok, skrift som inneholder veiledning for turister, besøkende i museum e.l.

person som fører (noen eller noe)

| jf. brudefører

veiviser for turister (i museum, i fjellet e.l.)

| jf. reisefører

leder

; anfører

EKSEMPEL

SITATER

vi alle sammen, flok og førere

(Henrik Ibsen Brand (1885) 188)
[man legger trygt] sin skæbne i førerens hænder

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 409 1873)
Marsilio blev sin gamle ven og beskytters fører gjennem den antike tankeverden

(Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 122 1927)
[tilhengerne av fascismen og nazismen] har ikke tenkt seg – ennu – noen annen lønn for sin offervilje enn trygghet efterpå under førerens ledelse

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 41 1976)

| fra artikkelen «Når helter blir likvidert» (1934)
han blev ført inn, og føreren reiste sig. De vekslet den halvmilitære, nasjonale hilsen

(Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 114 1957)

| jf. partifører
Henri de Guise var blitt en forgudet fører for katolikkene

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)

person som fører et fremkomstmiddel

| jf. bilfører, lokomotivfører, skipsfører

SITAT

politiet ba publikum om tips om føreren av et stjålet vogntog … som var blitt funnet parkert på en skogsvei to mil unna ulykkesstedet

(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)