Det Norske Akademis Ordbok

fører

fører 
substantiv
BØYNINGen; føreren, førere
UTTALE[fø:`rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av føre (verb) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som fører (noen eller noe)
 | jf. brudefører
2 
veiviser for turister (i museum, i fjellet e.l.)
 | jf. reisefører
3 
leder
; anfører
EKSEMPEL
  • hærens fører
SITATER
  • vi alle sammen, flok og førere
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 188)
  • [man legger trygt] sin skæbne i førerens hænder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 409 1873)
  • Marsilio blev sin gamle ven og beskytters fører gjennem den antike tankeverden
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 122 1927)
  • [tilhengerne av fascismen og nazismen] har ikke tenkt seg – ennu – noen annen lønn for sin offervilje enn trygghet efterpå under førerens ledelse
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 41 1976)
     | fra artikkelen «Når helter blir likvidert» (1934)
  • han blev ført inn, og føreren reiste sig. De vekslet den halvmilitære, nasjonale hilsen
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 114 1957)
     | jf. partifører
  • Henri de Guise var blitt en forgudet fører for katolikkene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
4 
person som fører et fremkomstmiddel
 | jf. bilfører, lokomotivfører, skipsfører
SITAT
  • politiet ba publikum om tips om føreren av et stjålet vogntog … som var blitt funnet parkert på en skogsvei to mil unna ulykkesstedet
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
5 
i sammensetninger
5.1 
betegner person som fører, bringer med seg noe bestemt
 | jf. bokfører
5.2 
betegner person som fører regnskap e.l.
 | jf. bokfører, regnskapsfører
6 
nå sjelden
 bok, skrift som inneholder veiledning for turister, besøkende i museum e.l.
 | jf. reisefører
EKSEMPLER
  • fører for Oslo og omegn
  • fører for museet