Det Norske Akademis Ordbok

sørlending

sørlending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sørlendingen, sørlendinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sørlendingen
ubestemt form flertall
sørlendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø:`rleniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av land med omlyd og suffikset -ing, nå forbundet med stedsnavnet Sørlandet
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, mest brukt i Nord-Norge
 person fra Sør-Norge
; søring
 | til forskjell fra nordlending
SITATER
  • et liv her under polarsirkelen, hvorom sørlændingen neppe har noget begreb
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 1 1865)
  • et gammelt opgjør laa og ulmet inde hos baade sørlænding og nordlænding
     (Johan Bojer Samlede verker IV 134)
  • Nord-Norge og sørlendingene
     (Aftenposten 1944/449/5/1)
2 
person fra Sørlandet
SITATER
  • om de unge mennesker [her sørpå] kaldte sig sørlændinger? Og om de kaldte sin hjemstavn Sørlandet?
     (Morgenbladet 16.03.1902/Extranumer Vilhelm Krag)
  • på en fest under Høyres landsmøte talte … Herman Smitt Ingebretsen … med sørlendingens varme og lyriske patos
     (Lars Roar Langslet Mennesker og milepæler 161 1988)
  • når makrellen kommer, da er sørlendingen god å ha med å gjøre
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)