Det Norske Akademis Ordbok

nordlending

nordlending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nordlendingen, nordlendinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nordlendingen
ubestemt form flertall
nordlendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no:`rleniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av land med omlyd og suffikset -ing, dels til stedsnavnet Nordland
BETYDNING OG BRUK
1 
person som bor i og/eller er fra Nordland fylke
 | til forskjell fra tromsøværing, finnmarking
1.1 
person som bor i og/eller er fra Nord-Norge
SITATER
  • [han] snakker som en nordlænding
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren tar skeen i den anden haand 11 1924)
     | er grov i målet
  • det var den kaldeste sommer noen kunne huske, selv nordlendingene forbannet sin egen landsdel
     (Terje Stigen Krigen 262 1989)
  • nasjonalromantikken lot til å være basert på vestlandsbonden og telemarksbonden. Men hvor var nordlendingen hen?
     (Tommy Sørbø Karl Erik Harr 264 2024)
2 
dialektalt
 person fra en bygd som ligger lenger nord (enn den man selv er fra)