røyne
verb
preteritum
røynet
perfektum partisipp
røynet
preteritum
røynte
perfektum partisipp
røynt
verbalsubstantiv
røyning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røi`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt reyna 'erfare, prøve'
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt, også overført
sette på prøve
; prøve
EKSEMPEL
-
røyne isen| oftest for å prøve om den er tykk nok til å skjæres
SITATER
-
det er kanske derfor, den [forebrakte sak] rønner slig modstand [i formannskapet]
-
nover og nagler og bolter røintes til det ytterste
-
en mands tro skal rønes den dag Gud ikke vil som han vil
-
overførtdet står likesom fast i mitt sinn at denne ideen min må røines
1.1
refleksivt
røyne seg
prøve kreftene sine
; anstrenge seg (for sterkt)
SITAT
-
hun mumler ikke et ord om at Gry ikke skal røine sig
1.2
lære å kjenne av erfaring
; oppleve
; prøve
SITATER
-
en vet ikke stort andet end det, en har røynt
-
[han] hadde røynt saa my av motgang(Johan Bojer Samlede verker IV 23)
-
ingen anden skjønte hvad det betydde at maatte gaa fra hus og hjem, … end den som selv hadde røint det
2
ta hardt på
; slite på
SITAT
-
det hadde røint saa hodet hans at studere
UTTRYKK
røyne på
ta på kreftene
; leite på
; gå ut over
-
det røjner paa et liv som mit
-
dette [at skipperen var full] vilde røine paa respekten [hos mannskapet]
-
til tross for at mørketiden kan røyne på, syns [NN] faktisk at vinteren er noe av det beste med det å bo så langt nord(Stavanger Aftenblad 14.02.2014/del 2/14)
2.1
med formelt subjekt, ofte med på
gjelde
; komme an på
; trenges
SITATER
-
svenskens ord var tit saa store, og vi var saa smaa, men det aldrig noget gjorde, naar det rønte paa
-
det havde rønet svært paa slædedragene under disse ture
-
den tia var hun allikevel den sterkeste, naar det røinte(Johan Bojer Samlede verker I 36)
-
er du like ærlig i ditt vennskap, like offerglad naar det røiner paa?(Nationen 1933/133/3/4)
-
ektefeller skulle ha muligheten til å gå til legen med hverandre når det røyner