Det Norske Akademis Ordbok

leite

Likt stavede oppslagsord
leite 
verb
MODERAT BOKMÅLleitet, leitet, leiting
preteritum
leitet
perfektum partisipp
leitet
verbalsubstantiv
leiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læi`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt leita, grunnbetydning 'lete, søke', jf. forbindelsen leita á 'angripe', grunnbetydning 'søke angrepspunkt'; samme ord som lete
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gjøre sliten
; trette
SITATER
  • de gik med krogede knær og sikre steg, saa det leted ikke dem synderlig
     (Hans Aanrud Fortællinger I 237 1923)
  • selv syntes hun denne tiden hadde leitet henne verre enn alle årene forut
     (Carl Vestaberg Rev 64 1929)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    han var saa leitt og træt, naar han kom ind om kvelden
     (Hans E. Kinck Ungt folk 5 1924)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    han var vel snart leitt av spillet, han Neri nu
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 46 1909)
UTTRYKK
leite på
 (av norrønt leita á 'angripe')
ofte med formelt subjekt
 ta på kreftene
; være en påkjenning
  • solen var brændende hed og bakkerne steile; det ledte paa
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 22 1858)
  • det leder ikke paa med dig; – du er alt paa den brede vej
     (Henrik Ibsen Samlede verker V (fra et forarbeid til Brand) 449)
     | det har ingen vanskelighet, ingen nød
  • det lette hardt paa kjøredoningen til lensmanden i vinter
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 57 1919)
  • hun hadde hat det elendig hele sit liv, men denne gang hadde sulten leitt paa hende
     (Knut Hamsun August II 13 1930)
  • det leitet baade paa ryggen og knærne
     (Gabriel Scott Helgenen 254 1936)
  • hun merket hvordan jaget leitte på henne, og hun kjente seg ustø
     (Mikkjel Fønhus Hubroen roper 114 1971)