rumpekjøre verb FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av rumpe og kjøre; jf. rævkjøre BETYDNING OG BRUK muntlig skubbe (noen) foran seg på en hardhendt og ublid måte, gjerne ved tak i buksebaken ; behandle på en brutal og nådeløs måte ; rævkjøre
