Det Norske Akademis Ordbok

brutalitet

brutalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brutaliteten, brutaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brutaliteten
ubestemt form flertall
brutaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brutalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk brutalité, avledet av brutal; se brutal; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 det å være brutal
SITATER
  • man kjendte og frygtede hans brutalitet og lod ham faae sin villie
     (Gustav Peter Blom Fordum og nu 72 1849)
  • overført
     
    de fleste ble frastøtt av denne nye kunstretnings [dvs. Théâtre Libres spillestils] brutalitet
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 72 1951)
  • vold og brutalitet i massemediene
     (Aftenposten 13.05.1964/2)
  • 1600-tallets virile brutalitet er borte, for ikke å snakke om 1500-tallets heftige ondskap
     (Dag Solstad Roman 1987 332 1987)
  • voldtektene i India begås med en gruoppvekkende brutalitet
     (Aftenposten 17.01.2014)
  • den rå brutaliteten
     (Erika Fatland Sjøfareren 346 2024)
2 
sjelden
 brutal handling eller oppførsel
EKSEMPEL
  • makthavernes brutaliteter
SITATER
  • dette er en «film noir», stort sett foregår brutalitetene om natten
     (Aftenposten 30.06.1984/18)
  • en hel verden har mer eller mindre stått som hjelpeløse tilskuere til krigene og brutalitetene i Kongo
     (VG 03.11.2008/2)