Det Norske Akademis Ordbok

grovhet

grovhet 
substantiv
BØYNINGen; grovheten, grovheter
ETYMOLOGI
avledet av grov med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være grov
EKSEMPEL
  • straffen kommer an på lovbruddets grovhet
SITATER
  • den for sin grovhed og umaadelige appetit bekjendte, snøvlende og halte kjøbmand Jess Holmbo
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 284)
  • ut fra sin arvede noblesse og puritanske renhetstrang retter han [André Gide] heftige bebreidelser mot samtidens egoisme og griskhet, mot massenes grovhet og stupiditet
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 4 1928)
  • enkle ord som midt i grovheten var merkelig følsomme
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 98 1988)
2 
grov, uforskammet eller usømmelig bemerkning, formulering
EKSEMPEL
  • nå har jeg fått nok av dine grovheter
SITATER
  • jeg har sat alle grovhederne med spærret
     (Henrik Ibsen De unges forbund 139 1874)
  • [byråsjefen hadde kommet med] en uhyre grovhet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 142 1919)
  • man [får] heller si hun er tykk, hvis det endelig skal kurtiseres med grovheter
     (Peter Bendow Med egen inngang 103 1933)
  • mot denne gjentatte flom av råskap, grovheter og skjellsord hadde jeg lite annet å stille opp enn min bleke ironi
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)