Det Norske Akademis Ordbok

ruste

Likt stavede oppslagsord
ruste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrustet, rustet, rusting
preteritum
rustet
perfektum partisipp
rustet
verbalsubstantiv
rusting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rust
BETYDNING OG BRUK
1 
angripes, dekkes av rust
; bli rusten
EKSEMPEL
  • jern ruster lett
SITATER
  • [han] la merke til at jernet rustet og at der ble dannet brennbar luft
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 80 1956)
  • postkassen var forlengst rustet i stykker
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)
  • bestikket ruster
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
ruste opp
ødelegges, falle fra hverandre av rust
ruste fast
om metalldeler
 feste seg (i hverandre) som følge av rustdannelse
  • det lille hjulet hadde rustet fast
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
1.1 
med formelt subjekt
SITATER
  • det fortaltes om jernlinealen at der var rustet menneskeblod paa den
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 179)
  • det ruster hul på blikboksene
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 392 1897)
2 
overført, om person, evne, følelse e.l.
 svekkes, sløves, forringes ved uvirksomhet
; miste sin kraft
SITATER
  • gammelt venskab ruster ikke
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 207 1877)
  • gammel kjærlighet ruster som bekjendt ikke
     (Helge Krog Blåpapiret 30 1928)
  • jeg vilde oprindelig fremstille C. som en mand, der virkelig havde rustet lidt som huslærer paa landet
     (Knut Hamsuns brev I 344)