rune
verb
MODERAT BOKMÅLrunet, runet, runing 
preteritum
runet
perfektum partisipp
runet
verbalsubstantiv
runing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`nə]
ETYMOLOGI
til rune (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
drive hemmelige kunster
; spå
; signe
; trolle
SITAT
-
Peter var ram til at rune eftersom ordet gik
2
dialektalt
ved hjelp av tryllemidler bringe (noen) til å elske seg