rumler
substantiv
BØYNINGen; rumleren, rumlere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rumleren
ubestemt form flertall
rumlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro`mlər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
| jf. brummer
SITAT
-
han er en liden rumler fra landsbygden som gærne vil agere frihedsmand og staskar(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger II 78)