Det Norske Akademis Ordbok

brummer

brummer 
substantiv
BØYNINGen; brummeren, brummere
UTTALE[bro`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av brumme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 person som ikke finner toneleiet i en melodi (men synger teksten på noen få dype toner)
SITATER
  • koret Alle kan synge starter i Tønsberg. Det skal visstnok være håp både for «brummere», «nøtteskrikere» og «dusjsangere»
     (sb.no (Sandefjords Blad) 03.07.2003)
  • jeg liker allsang. Brummere, trallere, ivrige bursdagssangere
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2 
veterinærfag, nå sjelden
 brøler
3 
sjømilitærvesen
 alarm- eller varslingsklokke som gir brummende lyd