Det Norske Akademis Ordbok

oppkomling

oppkomling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppkomlingen, oppkomlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkomlingen
ubestemt form flertall
oppkomlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`pkåmliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av foreldet verb oppkomme med suffikset -ling; etter tysk Aufkömmling, Emporkömmling; etter fransk parvenu; se parveny; jf. svensk uppkomling
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 person som ved å tjene penger (nylig) er kommet opp til de høyere lag i samfunnet
; parveny
SITATER
  • jeg, som var en opkomling – som en homo novus kalles hos L.K. Daa
     (Knud Knudsens livsminner 157)
  • [han var] en opkomling fra folkedypet
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 146 1915)
  • fræk opkomling
     (Peter Egge Inde i Fjordene 292 1920)
  • for den høybårne donna Alfonsina fremsto alle i Firenze som oppkomlinger
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 27 1987)