oppkomling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppkomlingen, oppkomlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkomlingen
ubestemt form flertall
oppkomlinger
UTTALE[å`pkåmliŋ]
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
person som ved å tjene penger (nylig) er kommet opp til
de høyere lag i samfunnet
; parveny
SITATER
-
jeg, som var en opkomling – som en homo novus kalles hos L.K. Daa(Knud Knudsens livsminner 157)
-
[han var] en opkomling fra folkedypet
-
fræk opkomling
-
for den høybårne donna Alfonsina fremsto alle i Firenze som oppkomlinger