Det Norske Akademis Ordbok

rubbing

rubbing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rubbingen, rubbinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rubbingen
ubestemt form flertall
rubbinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`b:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rubbe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
håndarbeid
 det å rubbe(s)
2 
håndarbeid
 rubber
SITAT
  • [de] elegante kjolene … er sydd av skimrende silketøyer som gir ekstra liv til draperingene og rubbingene
     (Anne Kjellberg Brudekjolen 53 1991)