rubbe
verb
MODERAT BOKMÅLrubbet, rubbet, rubbing 
preteritum
rubbet
perfektum partisipp
rubbet
verbalsubstantiv
rubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`b:ə]
ETYMOLOGI
muligens til norrønt rjúfa 'rive hull i, rive opp'; jf. dansk rubbe 'gni', svensk rubba 'gni; flytte', islandsk rubba 'skrape; flytte', engelsk rub 'gni'; jf. også rubbe
BETYDNING OG BRUK
1
skrubbe
; skrape
; skure
SITATER
-
i de fleste tilfellene vil man kunne få tilbake den opprinnelige overflatefinishen ved å rubbe med en fin rubberpasta og derefter vokse med en polervoks(Aftenposten 05.05.1984/25)
-
skjeggstubbene hans rubbet mot det glatte kinnet mitt(Karl Ove Knausgård Min kamp 1 137 2009)
-
2–3 ganger pr. uke blir [Emmentaler-osten] snudd og rubbet med en fuktig klut(Faste og halvfaste oster 41 2011)
1.1
sjømannsspråk
glatte (et stykke line e.l.) ved gniding (særlig ved å
hale det frem og tilbake rundt en koffernagle)