rubbe
verb
MODERAT BOKMÅLrubbet, rubbet, rubbing 
preteritum
rubbet
perfektum partisipp
rubbet
verbalsubstantiv
rubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`b:ə]
ETYMOLOGI
til rubbe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid
sy rubber på et klesplagg
; sy slik at det oppstår rubber
SITAT
-
[brudekjolen fra 1853 har] korte, rubbede ermer