Det Norske Akademis Ordbok

rovhugst

rovhugst 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTrovhogst
BETYDNING OG BRUK
hugst som drives på hensynsløst vis, uten at det sørges for ny tilvekst
 | jf. rov
SITAT
  • alt ved midten av 1600-tallet hadde man drevet rovhugst på skogen i Norge, uten tanke på tilvekst, og derved lagt store kystområder øde
     (Per Holck Bernt Anker 39 2005)