Det Norske Akademis Ordbok

romanisme

romanisme 
substantiv
UTTALE[romani´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk romanisme, engelsk Romanism, til latin romanus (adjektiv) 'romersk'; jf. roman og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkehistorie, mest nedsettende, nå sjelden
 papisme
; papisteri
SITAT
  • den germanniske ånds ræt til at føre sit eget liv, uafhængiggjort både af romanismen og katolicismen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 124)
2 
jus
 retning innenfor rettsvitenskapen som legger særlig vekt på studiet av romerretten
3 
filologi, sjelden
 (betegnelse for) romanske studier
4 
språkvitenskap
 romansk eiendommelighet i ikke-romansk(e) språk
 | jf. anglisisme, norvagisme, danisme
5 
kunsthistorie
 retning innen nederlandsk og flamsk 1500-tallsmaleri betinget av et nært (og ofte uselvstendig) forhold til kunsten i Roma