Det Norske Akademis Ordbok

rokering

rokering 
substantiv
BØYNINGen; rokeringen, rokeringer
UTTALE[råke:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rokere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjakk
 det å rokere(s)
; rokade
2 
overført
 omdisponering
; rokade
SITATER
  • visse rokeringer kan selvsagt gjøres [med budsjettforslaget]
     (Dagbladet 1969/218/3/1)
  • rokering av statsråder
     (Farmand 1970/19/11/2)
  • [man kan øyne] en nokså plausibel rokering av tronfølgerrekken
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • [det skjer] stadig rokeringer [i lærerkabalen] som medfører at det kan være vanskelig å vite hvilken lærer som skal ha første klasse til høsten
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)