Det Norske Akademis Ordbok

rokere

rokere 
verb
BØYNINGrokerte, rokert, rokering
UTTALE[råke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sjakkuttrykk roquer 'rokere', til gammelfransk roc 'tårnbrikke i sjakk' (se tårn), trolig via spansk roque, opprinnelig fra persisk; se også rokering
BETYDNING OG BRUK
1 
sjakk
 utføre en rokade
EKSEMPEL
  • rokere sin egen konge i sikkerhet
SITAT
  • Magnus rokerte langt og angrep kompromissløst
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2 
militærvesen
 forandre oppstilling av tropper, særlig i forsvarsstilling
3 
overført
 foreta en rokade, rokering
; omplassere
; omdisponere
EKSEMPLER
  • rokere (spillerne) på laget
  • rokere personalet ved sykdom
SITATER
  • skulle det bygges boliger i området, ville Nittedals planer bli betraktelig rokkert
     (Arbeiderbladet 1971/77/7/2)
  • [hun] rokerte … enda en gang etterpå. Trakk seg fra de nye konklusjonene
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 239 1988)
  • en kort stund var hun inne i kabalen som miljøvernminister, men ble i siste øyeblikk rokert til justisminister
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)