Det Norske Akademis Ordbok

riktighet

riktighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; riktigheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riktigheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av riktig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være riktig
SITAT
  • forsaavidt er altingen i sin rigtighed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 52 1895)
2 
det å være riktig
; virkelighet
; sannhet
EKSEMPEL
  • medføre riktighet
SITAT
UTTRYKK
ha sin riktighet
være riktig
  • det har sin rigtighed. Jacob Worse er en paalidelig mand
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 7 1882)
  • har det sin riktighet at syklisten skal gå med sykkelen over et gangfelt?
     (VG 29.05.1991/34)
gjøre regnskap og riktighet for
nå sjelden
 gjøre regnskap for
  • jeg kan gøre regnskab og rigtighed for hver evig eneste skilling
     (Henrik Ibsen Gengangere 95 1881)
gjøre rede og riktighet for seg
nå sjelden
 gjøre rede for seg
  • [låntagerne] havde at indfinde sig ved Hønefossen for at gjøre rede og rigtighed for sig
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 250)