Det Norske Akademis Ordbok

ri

ri 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrir, rei eller ridde, ridd, riing
presens
rir
preteritum
rei eller ridde
perfektum partisipp
ridd
verbalsubstantiv
riing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt riða 'vri; knyte, binde', jf. tilsvarende dansk form vri
BETYDNING OG BRUK
sjømannsspråk
 stramme (tau e.l.)
; surre hardt fast
EKSEMPLER
  • ri en sleper inn til stevnen
  • ri surringsplanker ned på dekkslasten
  • ri sammen to trosser
     | trekke sammen trosser ved tverrsurring
UTTRYKK
ri under halsen
(på underseil) trekke halsen stramt til med spill e.l.
 | jf. rier